Tanalaksens biologi

Anadrome fiskearter som laks, sjøørret og sjørøye (laksefisk) lever første delen av livet i ferskvann før de vandrer ut i havet. Etter å ha oppholdt seg i havet vender de så tilbake til sin hjemmeelv for å gyte.  Laksens livssyklys deles gjerne inn i følgende faser: 

  • ​Elvefasen:
    • Plommesekkyngel og yngelfase
    • ​Parrfasen
  • ​Smoltifisering og utvandring til havet
  • Havperioden
  • ​Tilbakevandring til elva og gyting. 

Generell informasjon om villaksens livssyklus finner du på villaksportalen.​ I Tanavassdraget er det større variasjoner i livssyklusen til laksen enn i øvrige laksevassdrag. 

  • I Tanaelva kan smoltalderen variere fra kun 2 år til hele 8 år. De fleste smolt er midlertid 3-5 år gamle og 15-17 cm lange når de forlater elva, slik som vanlig i mange andre laksevassdrag. 
  • Oppholdstiden i havet for tanalaksen før den vandrer tilbake til vassdraget varierer mellom 1 og 5 år. 
  • Laksen som fanges i Tana kan i likhet med i andre laksevassdrag deler i to grupper. Den vanligste gruppen består av laks som kommer opp i Tanavassdraget for å gyte for første gang. Den andre gruppen har gytt en eller flere ganger tidligere og kalles flergangsgytere. Andelen flergangsgytere i Tanaelva kan enkelte år være oppe i hele 20 prosent (%). Laksens sjøalder har nært sammenheng med dens størrelse. En smålaks (diddi på samisk) som blir fanget har gjerne vært ett år i sjøen, en mellomlaks (luosjuolgi på samisk) to år i sjøen og en storlaks (luossa) tre år eller mer. 

For detaljert informasjon om tanalaksens biologi, se rapporter under fanen "forskningslitteratur".

 

Laksefiskemetodene i Tanavassdraget

 

Nettbruk (1).jpg

Fra stengselfisket på riksgrensestrekningen. Foto: Copyright Kjell Magne Johnsen

 

I Tanavassdraget utøves det både stangfiske og fiske med bundne redskaper etter laks. Om de ulike typene fiskekort og fiskesoner, se informasjon fra Tanavassdragets fiskeforvaltning.

Stangfisket

Stangfisket utøves både fra land og fra båt (dorging). Stangfiskere bosatt i Tana og Karasjok kommune, samt personer bosatt langs vassdraget i Kautokeino kommune, har lovfestet rett til stangfiske. Personer som ikke er fast bosatt i Tanadalen har adgang til fiske. Begge grupper må kjøpe fiskekort. 

 

Garnfisket

Tanaelva er en av de få gjenværende elver i Norge hvor det fortsatt er tillatt å bruke bundne redskaper. Retten til å fiske med tradisjonelle garnredskaper har bakgrunn i historisk bruk og sedvane og er lovhjemlet. Følgende garnredskaper brukes:

  • Passive redskap: Stengsel (buođđu på samisk) og stågarn/settegarn (njaŋggofierbmi på samisk)
  • Aktive redskap: Drivgarn (golgadat på samisk). Tidligere ble bla. kastenot (nuohtti) benyttet i fisket i vassdragets øvre deler, men det har de siste år vært forbud mot denne fiskemetoden for å verne om gytelaksen.  

Av de tradisjonelle fiskemetodene er posegarnsstengselet (buođđu) den eldste fiskemetoden med røtter tilbake til ur finsk-urgisk tid.

 

Kjell Harald Sæther

Fiskeforvaltningen i Tanavassdraget

Laksefisket i Tanavassdraget har siden 1873 vært regulert gjennom bilaterale avtaler mellom Norge og Finland. Gjeldende overenskomst mellom Norge og Finland trådte i kraft i 2017. Dens formål er å ta vare på "naturlige bestander av anadrome laksefisk slik at naturens mangfold og produktivitet bevares". 

Se avtalen på lovdata. For bakgrunnsinformasjon om avtalen, se her. 

  • I henhold til avtalen skal landene samarbeide om en forvaltningsplan for laksebestandene i Tanaelva. Det er opprettet en felles norsk-finsk forvaltningsgruppe for Tanavassdraget. Forvaltningsgruppen består av to lokale representanter fra hvert land, samt to representater fra henholdsvis den nasjonale fiskeforvaltningen i henholdsvis Norge og Finland (se gruppens mandat). 
  • Videre samarbeider landene om forskning- og overvåkning av laksebestandene. En norsk- finsk forsknings- og overvåkningsgruppe ivaretar dette arbeidet. Les mer om FOU gruppas mandat, arbeidet og rapporter her

På norsk side er fiskeforvaltningen i Tanavassdraget videre regulert av laks- og innlandsfiskeloven, lov om fiskeretten i Tanavassdraget (Tanaloven) og tilhørende forskrifter. Rammene for norsk lovverk og forvaltning er lagt gjennom Norges deltakelse i den nord-atlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO), som også Finland er medlem av. 

Ansvaret for den offentlige forvaltningen av anadrome laksefisk er lagt til Klima- og miljødepartementet (KLD), Miljødirektoratet, Fylkesmannen og kommunene. 

Etter Tanaforskriften er det opprettet et lokalt fiskeforvaltningsorgan (Tanavassdragets fiskeforvaltning- TF) som har ansvar for å forvalte fisken og fisket i vassdraget. TFs' viktigste oppgaver er av privatrettslige karakter,  herunder organisering av fisket og salg av fiskekort, overvåkning av fiskebestandene, oppsyn med fisket, fangstrapportering og informasjon. Se hjemmesidene til TF for mer informasjon om forvaltningsorganet, fangststatisikk, fiskekortsalg og overvåkning. 

Oppgavefordelingen mellom KLD/Miljødirektoratet og Tanavassdragets fiskeforvaltning er oppsummert her.

Foto: Copyright Kjell Harald Sæther.