Kultur og historie
Tanaelva er en av Europas mest legendariske lakseelver – ikke bare på grunn av størrelsen og fangstene, men fordi elva i århundrer har vært selve livsnerven for folkene som bor her.
Laksefisketradisjoner flere tusen år tilbake
I Tana har samiske, norske og kvenske familier utviklet stedsegne fiskemetoder, tilpasset den store elva. Tradisjonelle teknikker som drivgarn og stengsel ble brukt i elva med stor kunnskap og respekt for naturen. I fjorden har det vært et aktivt fiske med krokgarn og kilenot.
For folk i Tanadalen og fjorden har laksen vært mer enn en ressurs – den har vært språk, kultur, identitet og livsgrunnlag. Laks ble spist, byttet og solgt, og elva bandt sammen lokalsamfunn på begge sider av den norsk-finske grensa.
På 1900-tallet ble Tanaelva også kjent utenfor regionen. Sportsfiskere fra hele Europa kom for å oppleve storlaksen. Dette førte til nye regler og større press på bestanden – og etter hvert viktige diskusjoner om hvem som har rett til å fiske i elva, og på hvilken måte.
Drivgarnfiske
Er et typisk vårfiske tidlig på sesongen når elva er stor. På grunn av manglende oppnåelse av gytebestandsmål har drivgarnfisket vært stengt siden 2021.
Stengselfiske
Er et typisk midtsommerfiske med lavere vannstand. På grunn av manglende oppnåelse av gytebestandsmål har stengselsfisket vært stengt siden 2021.