Pukkellaks
Pukkellaksen hører opprinnelig hjemme i stillehavet. Den er en fremmed lakse-art som holder på å etablere seg i de norske elvene og i Atlanterhavssystemet.
Pukkelaksfella i Tanaelva er i drift.
Årets pukkellaksfelle er satt opp ca fire km nedenfor Tanabru. Fella er litt over 300 meter bred og har to ned-slipps porter for nedvandrende fisk og smolt. og to porter for opp-vandrende atlantisk laks og pukkellaks.
Filmen viser hvordan fellen er satt opp og hvordan laksen oppfører seg i møte med fella.
På Miljødirektoratats hjemmesider kan du følge med på uttaket av pukkellaks i Tanaelva.
Foto: Joachim Henriksen
Pukkellaks
Pukkellaksen er en fremmed art i Norge, opprinnelig hjemmehørende i Stillehavet, Beringhavet og nordlige deler av Asia og Nord-Amerika. Den er anadrom, det vil si at den gyter i ferskvann, men lever det meste av livet i havet. Arten ble første gang observert i Norge i 1960, særlig i Troms og Finnmark.
Pukkellaksen er den minste av stillehavslaksene. Hannen får pukkelrygg og krok på overkjeven i gytetiden, og begge kjønn dør kort tid etter gyting. Den har en fast toårig livssyklus. I Norge gyter den hovedsakelig i august, ofte i nedre elvepartier med grus og god vannstrøm.
Yngelen klekkes før jul og forblir i substratet til våren før den som smolt vandrer ut i havet. Arten lever i stim, har en slank kroppsform og lever pelagisk på krepsdyr og fisk. Kjønnsmodne fisk veier vanligvis rundt 2 kg. I Finnmark skjer oppvandring fra midten av juni til starten av august, med gyting i august til tidlig september.
Etablering og utvikling
Pukkellaks ble først registrert i norske elver i 1960, særlig i Finnmark og Nord-Troms. Tidlige observasjoner og fangster sammenfaller med russiske utsettinger på Kolahalvøya fra 1956, som ble vellykkede fra 1959. Store mengder befruktede egg ble hentet fra Stillehavet (Sakhalin og Kurilene), og nye utsettinger fra Magadan og Kamtsjatka på 1980-tallet ga særlig gode resultater i 1985. Dette førte til selvreproduserende bestander i Umba-elva ved Kvitsjøen. Påfølgende generasjoner ble avlet frem lokalt, og det utviklet seg bærekraftige bestander i Barentshavet-området.
Innsiget til norskekysten økte på 1970-tallet, men fangstene var varierende frem til 2015. Fra 2017 kom en kraftig økning i antall elver med pukkellaks og i totalfangst. I 2021 ble arten observert i 271 norske elver. Selv om antallet ofte var lavt, var det høy oppgang i mange elver. Til tross for uttakstiltak har pukkellaks gytt i en rekke elver, og det er dokumentert naturlig rekruttering (egg og yngel) i mange vassdrag, spesielt i Finnmark, men også i Troms, Nordland, Trøndelag og Vestland.
Det er usikkert hvor mye av oppvandringen som skyldes norske bestander, og hvor mye som kommer fra russiske elver. Genetisk dokumentasjon på retur til norske elver mangler. Likevel tyder utviklingen på at det finnes selvreproduserende bestander i Norge, trolig etablert fra rundt 1989. Pukkellaksen har etablert seg som en invasiv art med potensial for videre vekst og spredning.