Tana laksen
Er en atlantisk laks som gjør beite-vandringer i Atlanterhavet
Tana laksen
Tanalaksen er en felles betegnelse på alle de 30 ulike genetiske bestandene av atlantisk laks som gyter i Tanavassdragets hovedelv og sidevassdrag. Tanalaksen gyter på høsten og rogna blir liggende under isen om vinteren før den klekkes på vårparten i mars/ april.
Den første tiden etter klekking lever de av plommesekken på magen. Skjult i elvegrusen vokser de seg større. Etter hvert må yngelen opp av grusen på jakt etter mat.
To–fem år gammel forlater lakseyngelen elva for å vokse seg stor i det rike matfatet i Nord-Atlanteren. Den kan vandre tusenvis av kilometer over flere år. Når laksen skal gyte, kommer den tilbake til elva der den ble født.
Tanalaksen er kjent for å kunne gjennomføre flere beitevandringer/ sjøvintre i Atlanterhavet etter gyting.
Biologisk mangfold i Tana
Tanavassdraget med hovedelv og sideelver rommer et stort biologisk mangfold.
14 ulike fiskearter er registrert i vassdraget. I tillegg til det store mangfoldet av ulike genetiske familier av atlantisk laks lever også sik, harr, sjøørret, sjørøye, abbor, gjedde, lake, ørekyte, ål, nipigget Stingsild, trepigget stingsild, skrubbe, Havniøye, abbor, hvitfinnet steinulke og elvemusling. Pukkellaksen har også etablert seg i vassdraget de siste årene.
De foregår nå store endringer i vassdraget på flere områder. Klimaendringene med økt vanntemperatur og kortere vintre er en faktor. En annen faktor er endring i bestandstall i de ulike arts-populasjonene. En tredje faktor er endringene i havet med temperatur og beitegrunnlag for de anadrome artene.