Pukkelskilt

Hva er pukkellaks?

Pukkellaksen, også kalt stillehavslaks, er en fremmed art i Norge. Den ble satt ut i Russland som en matressurs, men har siden 1950-tallet dukket opp i norske elver.

Selv om pukkellaks er en laksefisk, skiller den seg tydelig fra den atlantiske laksen som hører naturlig hjemme her. Hannene utvikler en markert pukkel på ryggen og en forlenget kjeve under gyting.
‍
Pukkellaksen har en toårig livssyklus: Yngelen klekkes i elva, svømmer raskt ut i havet, vender tilbake for å gyte etter to år – og dør deretter.

Hvorfor er den uønsket?

Pukkellaksen er en invasiv art og uønsket i norsk natur fordi den utgjør en høy miljørisiko i elver. Den konkurrerer med stedegne arter om både plass og mat, og kan fortrenge villaks og sjøørret i vassdrag der leveområdene allerede er begrenset.

Store mengder pukkellaks øker også risikoen for spredning av parasitter og sykdommer. Under gyting graver den dype groper som kan ødelegge viktige gyteområder for andre fiskearter. Når pukkellaksen dør etter gyting, kan store mengder råtnende fisk forringe vannkvaliteten og påvirke livet på elvebunnen.

Hvordan bekjemper vi den?

Bekjempelsen av pukkellaks i Norge skjer gjennom en kombinasjon av tiltak som skal hindre spredning og redusere bestandene i elvene.
‍
Feller. Det settes ut fangstfeller, fiskefeller og ledegjerder i utvalgte elver for å stoppe pukkellaksen før den når gyte-områdene. Fellene gjør det mulig å sortere ut pukkellaks, samtidig som stedegne arter kan slippe forbi.  
‍
Målrettet fiske. Organiserte fiskeaksjoner, ofte i sam-
arbeid mellom lokale fiskelag, frivillige og forvaltningen, bidrar til å fange store mengder pukkellaks før gyting. Både garnfiske og stangfiske brukes der dette er tillatt.

Overvåking og kartlegging. Forskere og forvaltning følger med på når og hvor pukkellaksen dukker opp, og hvor store bestandene er. Økt kunnskap gjør det mulig å planlegge og forbedre tiltakene fra år til år.